Hjem Tjenester Informasjon Referanser Om oss Kontakt
Hjem Hjem


Fyrverkeri - historie


Svartkruttet ble trolig oppfunnet i Kina engang på 800 tallet, men man vet ikke med sikkerhet tid og sted for når blandingens egenskaper ble oppdaget. Noen heller til den oppfatning at selve effekten først ble oppdaget i Bengalien av naturlige årsaker. Denne teorien begrunnes med det naturlige innhold av salpeter i jordsmonnet etter regntiden. Kombinert med kullrester etter datidens åpne ildsteder til matlaging og lignende - var ingrediensene tilrettelagt for små eksplosjonsfenomener. Men det var nok kineserne som først tok oppdagelsen i bruk.


Kruttet ble raskt benyttet til militære formål, men var den gang så svakt at det kun var egnet som raketter til å skremme folk og hestene i kavaleriene. Men parallelt med denne utvikling ble kruttet også brukt til fest og feiring, og til kulturelle formål slik vi også kjenner historien om bruk av fyrverkeri til nyttårsfeiringer o.l. Kruttet hadde den gang ikke den forbrenningshastighet som krevdes for å skyte ut kuler fra våpen. Det var først i tiden rundt 1300 – 1310 at man utviklet kanoner. Kruttet ble før den tid ofte omtalt som ”flyvende flammer” og ”Hærbræst”.


Kruttets bestanddeler, Salpeter, trekull og svovel ble trolig kjent i Europa en gang på 1200 tallet, og ble først dokumentert av Robert Bacon i 1248 i boken «De Secretis Operibus Artis et Naturae» der han beskriver en formel basert på svartkruttets ingredienser. I hans bok «Opus Majus» fra 1268 står oppskrift på kinaputter. Omkring samme tidspunkt beskriver den tyske filosof, teolog og naturvitenskapsmann Albertus Magnus (Død 1280) en oppskrift på hvordan lage «flyvende flammer.



I flere land ble fyrverkeriet bl.a. brukt til å skremme vekk de ”onde ånder” ved inngangen til et nytt år… og i katolske land ble fyrverkeriet også benyttet til de religiøse høytidene. Etter hvert ble det populært blant konger, fyrster og grever og feire med fyrverkeri, og på 1600 tallet vokste det frem en helt ny kultur, bl.a. ble fyrverkeriene brukt i teateroppsetninger og i musikkfyrverkerier.

 

I den tradisjon som utviklet seg i Europa ble stadig flere kunstnere inspirert av fyrverkerienes effekter og muligheter, og i en slik sammenheng bør nevnes komponisten Georg Friederich Händel, (1685-1759). På oppdrag fra Georg II skrev han ”Music for the Royal Fireworks”. Uroppførelsen den 27. april 1749 i Londons Green Park med 100 musikere og 12 000 tilskuere, og 30 000 raketter endte i en katastrofe. På grunn av teknisk svikt i fyrverkeriet tok bygg og dekorasjoner som var reist i arrangementet tok fyr og brant ned, og tre personer døde i dette uhellet.








Krutt består av trekull, svovel og salpeter. Årsaken til at kruttet ikke var anvendbart til skytevåpen i de første århundrene etter oppdagelsen, skyldes blandingsforholdet og bruken av urent salpeter. Først på 1600 tallet nådde man tett på det optimale blandingsforholdet; 75% salpeter, 10% svovel og 15% trekull.


På 1800 tallet fikk vi ”fargesprakende fyrverkeri” Det var anvendelsen av kaliumklorat og ulike metallsalter som gjorde fargene mulig. I 1890 årene begynte man også å lage pyrotekniske satser med magnesium og aluminium, og vi fikk dermed det gnistrende hvite lyset. Anvendelse av titan i fyrverkeri er av nyere dato, og ble først tatt i bruk på 1950 tallet.


Fargene i fyrverkeriet oppstår ved å benytte diverse metall salter i de pyrotekniske blandingene. Kort skissert gir strontium rød farge og natrium gul. Grønnfargen oppstår ved bruk av barium, og blått av kobber. Jernspon gir en varm gylden gnist, og karbon/kull benyttes fortsatt til gulleffekter, gullglitter, gnistregn, og lignende. Magnesium og aluminium (Magnalium) gir mye lys.

© Pyro Tech Fyrverkeri  AS | 3120 Nøtterøy, Bekkeveien 6 | Telefon: 33 39 95 55 | Mobil: 90 59 34 94 | Fax: 33 39 95 60 | Epost: post@pyro-tech.no